Hvordan kan en løse den utfordringen?
På søndag er det duket for Wings For Life løpet, og jeg begynner å tro at det løpet symboliserer det samme for meg, som Eleanor i Gone in 60 seconds for Nichlas Cage.
Sist jeg skulle delta så jeg nesten ikke ut av huet.
Synet var nesten dobbelt, jeg var svimmel og generelt i elendig dagsform.
Jeg nådde ikke målet jeg hadde satt meg og det var årets nedtur i et ganske bedrittent år!!
Denne gangen har jeg slitt med en kink i nakken/skulderen i over en måned.
Etter behandling av idrettsmassør og kiropraktor har det blitt bedre, men jeg får hodepine når jeg har løper!
I dag svikter foten meg, dødsvondt i den foten jeg brakk i høst.
Og i tillegg har jeg blitt forkjøla!
Er det mulig å bli motarbeida så jævlig da???
Løsningen, eller en semiløsning i hvertfall, er å kjøpe tape og tape foten på søndag OG kjøpe nye løpesko!
I år går jeg dette løpet i møte uten mestringsfølelse i det heletatt, og det er ikke en god følelse tre dager før løpet.
Jeg stiller hvertfall til start, sikkert med verdens største klump i magen og kommer til å gå i kjelleren og litt til om jeg ikke kommer lenger enn i fjorårets løp.
Løpeturen i dag skulle være en lett oppvarming og formsjekk, men i dag protesterte alt som kunne protestere og det var så langt fra en god opplevelse som det gikk ann.
Så det bygde ikke akkurat opp om "optimisten" Torunn til løpet på søndag.
Men shit au, jeg prøver å snakke meg selv ut av frustrasjonen med et godt jærsk uttrykk:
"det kan fort gå godt"
