Det er helt sikkert at det er en stor omveltning for meg å bli student på heltid lang vekk fra hus og heim.
Det er ikke til å komme unna at savnet etter de hjemme er stort, men heldigvis for skype så blir i hvertfall avstanden noe mindre.
Det kjennes i hvertfall sånn ut! hehe... ;)
 |
| Kilebygda i Skien |
Vil ikke bytte det for noe, så eg gleder meg vilt til eg kan komme heim til flokken min.
Til alle prosjektene til meg og mannen min, alle bilene, alle turene, alle stundene, alle minnene som vi har og kommer til å få. <3
 |
| En av de mange hobbyene....(og ja, det er MEG) |
 |
| Gode venner, gode tider, gode minner!! |
Du er et herlig inkluderende menneske.
Alltid mye latter og morro med deg, og vi kan (om vi vil) dele alt som måtte være av problemer, fortid, framtidsgleder o.l.
Eg er utrulig glad i deg, you are my rock!!! <3 <3
Nå er skolen komt godt i gang.
Det har vært mye morro, det er innmari mye å lære og eg liker det! :)
Skolen er kjempeflinke til å tilrettelegge for de som måtte trenge det.
Lærerene vi har tok initiativ til en kveld ute med middag for hele klassen inklusive lærerene, og for en herlig kveld det ble.
Praten gikk løst, vi fikk god mat og det var innmari koselig.
 |
| Kosekveld ute med klassen :) |
Hittil har vi hatt en gruppeoppgave om hva ergoterapi er og hvordan det brukes innen folkehelse, som vi valgte å korte inn til universell utforming pga størrelsen på tema.
Da fikk vi lånt en del hjelpemiddel så vi kunne teste ut hvordan universell utforming var for en student i en skolehverdag.
Dette lagde vi film om.
Å lage denne filmen var veldig lærerikt.
Det var både morro og veldig spesielt.
Å lage denne filmen var veldig lærerikt.
Det var både morro og veldig spesielt.
Vi kan selvfølgelig ikke si noe om hvordan det er for den som til daglig sitter i rullestol eller ikke ser/hører, men vi kjente litt på det denne dagen.
Noen måtte hjelpe oss, det var ingen selvfølge at en klarte alt sjøl.
Stygge blikk og ubrukelige holdninger fra folk en møtte på gata.
Stygge blikk og ubrukelige holdninger fra folk en møtte på gata.
Ikke kan eg forstå at det er mulig, men hvermannsen har tydeligvis mye å lære.
For meg var opplevelsen meget spesiell, da eg i en periode av filmen sitter i rullestolen.
Når en har min diagnose, så lager en seg opp noen formeninger (når en får diagnosen vel og merke) om hvordan dette blir.
Hvordan dette skal gå, klarer eg dette, kan eg bli avhengig av hjelpemiddel og når skjer det?!?
Så det for meg å ta det steget å sette meg i rullestolen var en utfordring.
Det vistes nok ikke for de rundt meg, men det var en indre kamp som pågikk, fordi dette kan bli min fremtid.
Det vistes nok ikke for de rundt meg, men det var en indre kamp som pågikk, fordi dette kan bli min fremtid.
Eg er veldig klar over det, og eg har made my peace with it, men likevel kjentes det ut som eg skulle slites i to innvendig.
Ene delen ville snu og springe så langt vekk fra denne stolen som overhodet mulig, mens den andre delen var litt mer avslappet og tenkte jaja, du kan jo like gjerne teste.
Som regel når sånne situasjoner oppstår så har eg mannen min der, og kan støtte meg til han.
Men denne gangen måtte eg håndtere dette aleine, og det var ingen koselig affære.
All ære til de som gjør alle vanskelig ting i verden på egenhånd.
All ære til de som gjør alle vanskelig ting i verden på egenhånd.
Enden på visa, til tross for utfordringer er at vi klarte oppgaven, så hurra for gruppe 5.
Nå har vi fått en individuelloppgave som har innlevering på mandag.
Eg må bare si at eg priser meg lykkelig over gruppa vår.
Vi har jobba sammen sjøl om det er en individuell oppgave, og det er helt fantastisk.
Vi er sosiale, vi har det morro sammen, lager mat og koser oss!!
 |
| Gromgjengen! ;) |
I helgen som var så fikk eg endelig reist heim en tur, og HERREGUD kor godt det var å se mine og bare mine igjen.
Venner, mannen, hus, heim, grenland, hundene og pus. Love it!!!
 |
| Gjensynsglede!! <3 |
På denne plassen er det rehab for hjerte/lungesyke, kreftpasienter og fedme.
Det blir nok mange sterke inntrykk og historier, men eg trur og det blir kjempespennende og garantert litt utfordrende, men det er rett inn i fagfeltet eg nå har valgt og det liker vi! :)
Så med dette ønsker nettopp deg som leser dette en fortsatt strålende uke.
Uka som kommer blir meget spennende på mange måter, da skal eg på opplæring i nye jobben og vi skal ha muntlig fremlegg på den individuelle oppgaven vår.
Eg skal være så glad når den er ferdig og forhåpentligvis godkjent!!
Akkurat nå har eg aldeles panikk for at eg ikke skal få godkjent oppgava, og eg prøver så godt eg kan å ikke skulle stresse.
For stress fører ingenting godt med seg i forhold til generell helse og kronisk helse.
Er det lov å dele de opp sånn? :P
Så med dette ønsker nettopp deg som leser dette en fortsatt strålende uke.
Kos deg og nyt de små gode øyeblikkene i livet sammen med dine kjære, det er så utrolig viktig!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar