Skåraheimen: Et liv jeg ikke valgte.....

Akkurat nå holder vi på med vitenskapsartikler på skolen, vi skal velge oss en artikkel, vi skal lese den og vi skal ha fremlegg nå på fredag.
Artikkelen min fanga min oppmerksomhet pga tittelen!
"Et liv jeg ikke valgte"....
Kor mange stemmer ikke akkurat de orda for??
Eg har hørt de orda så mange ganger fra så mange rundt meg, og tenkt nei du har ikke valgt det, but still....
Eg kan komme på en hel masse som eg ikke har valgt, som eg ikke så for meg at sånn skulle det være....
Eg valgte ikke å bli født inn i denna verdenen, eg valgte ikke familien eg blei født inn i, eg valgte ikke søstra mi...
Ikke valgte eg kor i landet vi skulle bo, kor eg skulle gå på skule eller kor mange år eg skulle gå på skule osv osv....
Eg valgte ikke åssen min oppvekst skulle bli, kor eg skulle bu, ka eg skulle oppleve både på godt og vondt, eg valgte "sure as hell" ikkje å bli sjuk....
Det er så mange ting i mitt liv som eg ikke valgte, det er så mange ting som ikke har blitt som eg ville og som for alt i verden ikke kommer til å gå min vei...!!
Og kor mange av oss møter ikkje på situasjoner som er så svarte, som tar deg til et sånt dyp at du står og skriker...HVORFOR MEG!? EG HAR IKKJE VALGT DETTA!!!
Ka skal du gjøre da?
Verden butter i mot ja, men da er det DU som velger åssen du vil håndtere det.
Det er da du skal bruke alt det du har blitt utrusta med av verktøy, fra nettopp den familien du ikke valgte å bli født inn i, til å gi de ufrivillige valga fingeren!!

For det kan du faktisk gjøre, du kan leve ditt liv og ha det kjempebra om du kan klare å flytte fokuset bare ørlite til siden...!
På mange måter så provoserer eg ganske sikkert forferdelig mange, og mange tror nok det at eg MÅ ha problemer pga alt mitt og min diagnose, og ja noen ganger har eg det.
Eg har mine dårlige dager da alt i meg skriker og eg har aldri vært mer sint på verden, men eg vil ikkje og eg håper ikkje at mine valg fører til at min hverdag blir som mine dårlige dager nå!!

For nei, det går ikkje en dag uten at tanken streifer meg..
Ka skjer i mårra!?
Våkner eg og kroppen min ikke virker?
Kan eg se?
Kan eg gå?
Kan eg gå om et par år?
Er det overmodig av meg å begynne på et sånt studie?
Er det bortkasta tid?
Åssen skal eg klare meg om kroppen svikter og mannen min er minst 4 timer unna meg?
En fin liten spiral av negative tanker, men så kommer et lysglimt, en tanke på/om noe som er så hinsides verdt å være oppe i lyset for og eg liker meg streng talt bedre der, så eg plukker vekk hvert av spmene eg har og sjøl om eg kanskje ikkje vil det så må eg ta en dag i slengen uansett kor slitsomt det er.
For eg er ei som elsker å planlegge, og du heite deg kor frustrerande det er å ikkje kunne gjøre det i hvertfall å måtte begrense det.

MEN eg så heldig at eg kan si til tross for at eg har og har hatt så mye eg ikkje har valgt i mitt liv, så er det noe av det som definitivt gjør meg til den unike personen eg er!
For noen valg har eg tatt sjøl!
Eg har valgt å ikke ha det så bra i ganske mange år, og eg sier eg har valgt fordi eg likte meg ikke der eg var...
Eg kunne gjort noe med det lenge før eg gjorde, så det var et valg eg tok.
Men nettopp pga noen sånne dårlige valg i mitt liv så er eg omgitt av de herligaste og mest fantastiske menneska du kan tenke deg!!! <3
Og om eg ikkje hadde tatt de dårlige valga, så hadde ikkje eg vært den eg er i dag.
Ja, klart eg sitter med en ballast som sikkert knuser Mount Everest i høyde, men so what!?
Eg har det bra!
Eg håndterer meg og alt mitt!
Eg velger å leve som eg gjør!
Eg har valgt min mann!
Eg har valgt mine venner!