Ønskebarn!

Nå har det vært premiere på en ny serie på tv, nemlig Ønskebarn, og det er utrolig bra at det blir satt lys på dette tema.
Det er fantastisk for de som får oppleve dette, og hvermannsen har ikke begrep om hva disse parene går gjennom så for all del et viktig tema!

Men samtidig ripper det nok godt opp i alle oss som sitter og ikke får den lykkelige slutten på vår kamp mot ønskebarnet.

Det å ta det lille steget det er å gå til legen i første runden for å få kartlagt hvorfor resultatet er det samme hver eneste mnd, bare det er sårt nok.
Så følges det opp med blodprøver, spermprøver og GU-er i lange baner.
Hvorfor skjer det ikke noe, hvem er "feilen" hos, er det min feil!??!
Neste steg er prøverørsforsøk.

Det er en ufattelig stor påkjenning på kroppen med hormoner som dyttes i en, medisiner som skal tas til faste tidspunkt, prøver, nye GU-er før det hele avsluttes med et lite inngrep,uthenting av egg og sperm i en kopp.
Så blir du sendt hjem eller til hotellet for å vente på hvor mange av eggene som ble befruktet, for så igjen å vente for å høre hvor mange som delte seg videre og kan settes tilbake.
Nå begynner jo den virkelige morroa.


Nå går en 14 dager med hjerte i halsen og beina i kors med verdens største håp om at dette skal gå bra!
Etter 14 dager venter atter en ny blodprøve som svarer på om forsøket var vellykket eller ikke.
For vår del ble det en kjempe nedtur for hver gang det var et negativt resultat.
Vi hadde to forsøk som var negative og et som var positivt.
Men ikke engang den gangen når det var positiv prøve kunne vi glede oss, for da var nivået for lavt og det ble en skytteltrafikk til og fra legesenter for å ta blodprøver til måling av hcg-nivået flere ganger i uken.
Nivået svinga opp og ned i 2 mnd før den karusellen tok slutt og endte med en spontanabort.

Vår infertilitet.... (liten videosnutt)

Vi fikk lagt dette bak oss, og startet på ny frisk for å adoptere.
Prosessen i seg selv med alle de menneskene som skal gå deg i sømmene er utrolig krevende.
Hva skjer om vi ikke blir godkjente??
Alt gikk som smurt hos oss med barnevernet, men så fikk jeg en synsnervebetennelse som endte med diagnosen MS.
Pga disse to bokstavene så er vi alså ikke egnet som foreldre, dette har vi fått svart på hvitt fra bufetat.
Pga disse to bokstavene så har ikke vi et godt hjem overfylt av kjærlighet til et barn??
Har vi ikke kapasitet til å være foreldre??