Eg har det ikke alltid bra!

Eg har på langt nær en god dag hver dag, og eg har nok ikke så mye energi og futt som det en ser utad.
Om du noensinne har fått komt inn til meg på en dag der eg ikke har hatt anledning til å ordne opp, så ser en det meget tydelig.
Det handler om å velge hva en vil bruke energien sin på.
Når energien begrenser seg så kan en bruke tida på ting som ikke er viktige for en, eller en kan snu fokuset og bruke energien på kjekkere ting som kanskje gjør at du får en ekstra high i den ellers så fraværende energien.
Eg velger å bruke min energi på å trene (for å få mer energi) slik at eg kan jobbe og være sosial i tillegg til skolen, og sad but true da ser det deretter ut på hybelen.
For når eg da kommer heim så har eg ikke mer å gå på....

Om eg ekstra uheldig å våkne opp til en dag der humøret er labert og dagen begynner dårlig, da har eg ingenting å gå på den dagen.

Dette her er så vanskelig for hvermannsen å forstå at eg prøver å skrive det lettere....
Det dreier seg ikke om latskap eller egoisme (eller kanskje litt), det dreier seg om å ha en bivirkning av en sykdom som tapper deg for det som går ann.
Det er en sykelig trøtthet som kanskje du som leser nå opplever når du har skikkelig influensa....
Ring a bell??
Tenk deg nå å ha det på dagligbasis!

Nå skal ikke eg klage for eg har dette mildt.
Meen en gjenganger for de fleste som har noe kronisk og sliter med fatigue som det heter er at en møter ikke forståelse for det.
Det er faktisk et reelt problem, det er ikke i hodet til noen, det er ikke det samme som å være sliten en dag, det er revnende likegyldig om en person ser så bra ut til tross for en sykdom.
Det er meget mulig det er velmenende, men.....

Så kommer det til en dag når en ikke har det så bra.
Hva skjer da?
En får spørsmål om en har det bra, skal en da svare eller skal en si som alle at ja, det går så fint!?
Selvfølgelig skal en ikke legge ut livshistorien sin i tide og utide eller til alle du møter, men når noen spør så burde det jo i grunn være lov å si at nei akkurat nå har eg en dårlig periode....

I dag har eg det eg ville kalle for ms-bein.
De er tunge og vil liksom ikke fremover.
Eg tenker med skrekk og gru at eg skal på jobb med disse beina, men det går nok bra!! ;)
Men i dag kunne eg valgt å ikke ha det noe særlig, og på mårran i dag så var ikke verden så bra, til og med Torunn kunne begynt å gråte i dag....
Så kommer eg et øyeblikk til meg sjøl og tenker hvorfor skal eg syns så synd på meg sjøl??
So what om beina krangler, eg kan da krangle tilbake!!!
Men i dag måtte eg gå ekstemt langt inn i meg sjøl for å finne den ellers så sprudlende og selvmotiverende meg, i dag sleit ho!!

Men til syvende og sist er valget mitt!
Eg kan velge og la denna sjuka styre meg, eller eg kan styre meg.
Noen dager vinner nok ms`n, men de aller fleste dagene er det eg som seirer!!!
Mitt håp er at eg skal klare å holde meg her!! ;)

Håper du som leser har en strålende dag! :)