Et liv jeg ikke valgte.....

Akkurat nå holder vi på med vitenskapsartikler på skolen, vi skal velge oss en artikkel, vi skal lese den og vi skal ha fremlegg nå på fredag.
Artikkelen min fanga min oppmerksomhet pga tittelen!
"Et liv jeg ikke valgte"....
Kor mange stemmer ikke akkurat de orda for??
Eg har hørt de orda så mange ganger fra så mange rundt meg, og tenkt nei du har ikke valgt det, but still....
Eg kan komme på en hel masse som eg ikke har valgt, som eg ikke så for meg at sånn skulle det være....
Eg valgte ikke å bli født inn i denna verdenen, eg valgte ikke familien eg blei født inn i, eg valgte ikke søstra mi...
Ikke valgte eg kor i landet vi skulle bo, kor eg skulle gå på skule eller kor mange år eg skulle gå på skule osv osv....
Eg valgte ikke åssen min oppvekst skulle bli, kor eg skulle bu, ka eg skulle oppleve både på godt og vondt, eg valgte "sure as hell" ikkje å bli sjuk....
Det er så mange ting i mitt liv som eg ikke valgte, det er så mange ting som ikke har blitt som eg ville og som for alt i verden ikke kommer til å gå min vei...!!
Og kor mange av oss møter ikkje på situasjoner som er så svarte, som tar deg til et sånt dyp at du står og skriker...HVORFOR MEG!? EG HAR IKKJE VALGT DETTA!!!
Ka skal du gjøre da?
Verden butter i mot ja, men da er det DU som velger åssen du vil håndtere det.
Det er da du skal bruke alt det du har blitt utrusta med av verktøy, fra nettopp den familien du ikke valgte å bli født inn i, til å gi de ufrivillige valga fingeren!!

For det kan du faktisk gjøre, du kan leve ditt liv og ha det kjempebra om du kan klare å flytte fokuset bare ørlite til siden...!
På mange måter så provoserer eg ganske sikkert forferdelig mange, og mange tror nok det at eg MÅ ha problemer pga alt mitt og min diagnose, og ja noen ganger har eg det.
Eg har mine dårlige dager da alt i meg skriker og eg har aldri vært mer sint på verden, men eg vil ikkje og eg håper ikkje at mine valg fører til at min hverdag blir som mine dårlige dager nå!!

For nei, det går ikkje en dag uten at tanken streifer meg..
Ka skjer i mårra!?
Våkner eg og kroppen min ikke virker?
Kan eg se?
Kan eg gå?
Kan eg gå om et par år?
Er det overmodig av meg å begynne på et sånt studie?
Er det bortkasta tid?
Åssen skal eg klare meg om kroppen svikter og mannen min er minst 4 timer unna meg?
En fin liten spiral av negative tanker, men så kommer et lysglimt, en tanke på/om noe som er så hinsides verdt å være oppe i lyset for og eg liker meg streng talt bedre der, så eg plukker vekk hvert av spmene eg har og sjøl om eg kanskje ikkje vil det så må eg ta en dag i slengen uansett kor slitsomt det er.
For eg er ei som elsker å planlegge, og du heite deg kor frustrerande det er å ikkje kunne gjøre det i hvertfall å måtte begrense det.

MEN eg så heldig at eg kan si til tross for at eg har og har hatt så mye eg ikkje har valgt i mitt liv, så er det noe av det som definitivt gjør meg til den unike personen eg er!
For noen valg har eg tatt sjøl!
Eg har valgt å ikke ha det så bra i ganske mange år, og eg sier eg har valgt fordi eg likte meg ikke der eg var...
Eg kunne gjort noe med det lenge før eg gjorde, så det var et valg eg tok.
Men nettopp pga noen sånne dårlige valg i mitt liv så er eg omgitt av de herligaste og mest fantastiske menneska du kan tenke deg!!! <3
Og om eg ikkje hadde tatt de dårlige valga, så hadde ikkje eg vært den eg er i dag.
Ja, klart eg sitter med en ballast som sikkert knuser Mount Everest i høyde, men so what!?
Eg har det bra!
Eg håndterer meg og alt mitt!
Eg velger å leve som eg gjør!
Eg har valgt min mann!
Eg har valgt mine venner!

Eg har valgt mitt liv!

Mange av valgene som ikke er mine, som eg ikke har valgt så er eg og evig takknemlig.Eg har en super familie, eg har en mamma som stiller opp "in a heartbeat" og eg har ingen anelse på kordan eg kan gi noe som viser min takknemlighet for det ho gjør for meg.Søstra mi er helt unik, desverre så bor vi så langt fra hverandre at det er sjeldent vi sees, og eg savner ho hver dag!
Faren min er en herlig nordlenning som er tvers gjennom god, og eg er den største pappajenta som finnes ganske sikkert.

Men en som er mitt valg er min mann!!
Den snillaste, godaste, og herligaste personen som finnes.
We`ve been throu hell together and still your right here....
I`m amazed, bobla mi!! <3

Gleder meg til mange fantastiske år sammen med deg!!
 DET VELGER EG!!
EG VELGER DEG!!!

Ny tilværelse som student...

Er liksom ikke helt sikker på hva jeg skal si i dag.
Det er helt sikkert at det er en stor omveltning for meg å bli student på heltid lang vekk fra hus og heim.
Det er ikke til å komme unna at savnet etter de hjemme er stort, men heldigvis for skype så blir i hvertfall avstanden noe mindre.
Det kjennes i hvertfall sånn ut! hehe... ;)

Kilebygda i Skien

Vi er jo så heldig at vi bor aldeles fantastisk til i vakre, vakre Telemark.
Vil ikke bytte det for noe, så eg gleder meg vilt til eg kan komme heim til flokken min.
Til alle prosjektene til meg og mannen min, alle bilene, alle turene, alle stundene, alle minnene som vi har og kommer til å få. <3

En av de mange hobbyene....(og ja, det er MEG)

Gode venner, gode tider, gode minner!!

Min fantastiske herlige venninne.
 Du er et herlig inkluderende menneske.
Alltid mye latter og morro med deg, og vi kan (om vi vil) dele alt som måtte være av problemer, fortid, framtidsgleder o.l.

Eg er utrulig glad i deg, you are my rock!!! <3 <3 

Nå er skolen komt godt i gang. 

Det har vært mye morro, det er innmari mye å lære og eg liker det! :) 

Skolen er kjempeflinke til å tilrettelegge for de som måtte trenge det.

Lærerene vi har tok initiativ til en kveld ute med middag for hele klassen inklusive lærerene, og for en herlig kveld det ble. 

Praten gikk løst, vi fikk god mat og det var innmari koselig.

Kosekveld ute med klassen :) 

Hittil har vi hatt en gruppeoppgave om hva ergoterapi er og hvordan det brukes innen folkehelse, som vi valgte å korte inn til universell utforming pga størrelsen på tema.

Da fikk vi lånt en del hjelpemiddel så vi kunne teste ut hvordan universell utforming var for en student i en skolehverdag.

Dette lagde vi film om.
Å lage denne filmen var veldig lærerikt.
Det var både morro og veldig spesielt.

Vi kan selvfølgelig ikke si noe om hvordan det er for den som til daglig sitter i rullestol eller ikke ser/hører, men vi kjente litt på det denne dagen.

Noen måtte hjelpe oss, det var ingen selvfølge at en klarte alt sjøl.
Stygge blikk og ubrukelige holdninger fra folk en møtte på gata.

Ikke kan eg forstå at det er mulig, men hvermannsen har tydeligvis mye å lære.

Universell utforming ET 13

For meg var opplevelsen meget spesiell, da eg i en periode av filmen sitter i rullestolen.

Når en har min diagnose, så lager en  seg opp noen formeninger (når en får diagnosen vel og merke) om hvordan dette blir.

Hvordan dette skal gå, klarer eg dette, kan eg bli avhengig av hjelpemiddel og når skjer det?!? 

Så det for meg å ta det steget å sette meg i rullestolen var en utfordring.
Det vistes nok ikke for de rundt meg, men det var en indre kamp som pågikk, fordi dette kan bli min fremtid.

Eg er veldig klar over det, og eg har made my peace with it, men likevel kjentes det ut som eg skulle slites i to innvendig.

Ene delen ville snu og springe så langt vekk fra denne stolen som overhodet mulig, mens den andre delen var litt mer avslappet og tenkte jaja, du kan jo like gjerne teste.

Som regel når sånne situasjoner oppstår så har eg mannen min der, og kan støtte meg til han.

Men denne gangen måtte eg håndtere dette aleine, og det var ingen koselig affære.
All ære til de som gjør alle vanskelig ting i verden på egenhånd.

Enden på visa, til tross for utfordringer er at vi klarte oppgaven, så hurra for gruppe 5. 

Nå har vi fått en individuelloppgave som har innlevering på mandag.

Eg må bare si at eg priser meg lykkelig over gruppa vår.

Vi har jobba sammen sjøl  om det er en individuell oppgave, og det er helt fantastisk.

Vi er sosiale, vi har det morro sammen, lager mat og koser oss!! 

Gromgjengen! ;)

I helgen som var så fikk eg endelig reist heim en tur, og HERREGUD kor godt det var å se mine og bare mine igjen.

Venner, mannen, hus, heim, grenland, hundene og pus. Love it!!!

Gjensynsglede!! <3

Til uka begynner eg i ny jobb, på en rahabilitering.

På denne plassen er det rehab for hjerte/lungesyke, kreftpasienter og fedme.

Det blir nok mange sterke inntrykk og historier, men eg trur og det blir kjempespennende og garantert litt utfordrende, men det er rett inn i fagfeltet eg nå har valgt og det liker vi! :)

Uka som kommer blir meget spennende på mange måter, da skal eg på opplæring i nye jobben og vi skal ha muntlig fremlegg på den individuelle oppgaven vår.

Eg skal være så glad når den er ferdig og forhåpentligvis godkjent!!

Akkurat nå har eg aldeles panikk for at eg ikke skal få godkjent oppgava, og eg prøver så godt eg kan å ikke skulle stresse.

For stress fører ingenting godt med seg i forhold til generell helse og kronisk helse.

Er det lov å dele de opp sånn? :P 

Så med dette ønsker nettopp deg som leser dette en fortsatt strålende uke.

Kos deg og nyt de små gode øyeblikkene i livet sammen med dine kjære, det er så utrolig viktig!!