Good times! :)

Akkurat nå er livet ganske så fullkomment.

Helsa er bra, humøret er bra, er omgitt av flotte og kjekke mennesker.

Det eneste som mangler her er gutta mine, da hadde verden vært perfekt!

På skolen går vi spennende tider i møte med praksis og masse oppgaver å løse.

Litt mindre kjekt er eksamen, men det går seg til! ;) 

Dagene på hybeltilværelsen blir fylt med trening, kjempe kjekk trening.

Eg er jo så heldig å ha ramla over en fantastisk pt som utfordrer, støtter og åpnet en helt ny verden for meg innen trening!!

Kan en noe anna enn å være fornøyd med det?? :D 

Ellers er det mye sosialt med studiekamerater fra skolen.

Eg koser meg max!! :) 

Forrige dagen ringte sykehuset meg for å kalle meg inn til en oppfølgingstime på ms-klinikken hjemme, og det å kunne si at det er ikke noe hast med meg for formen min den er kjempe bra om dagene....DEN FØLELSEN!!

I dag er det rydding og vasking av leilighet som står på tapeten før det kommer en gjeng med kjekke jenter inn dørene her litt seinere!!
Så i tiden fremover må en prøve å få organisert seg litt mer på hybelen, dvs SKAFF DEG EI BOKHYLLE!!!
Ikea next!!
Må ha system på bøkene mine.
Spesielt nå!! ;)

På onsdag skal eg finally få tatt den tatoveringa som eg har venta så sjukt lenge på! hehe ;)
Eg gleder meg, eg gleder meg!!

Håper nettopp du har en flott dag!

pain is inevitable, suffering is optional!!

I dag har eg bare lyst å legge meg ned og gi meg.
Det er ingen fighter igjen i meg i dag…

Den evige kampen som aldri leder noen vei…
Som ingen ser eller føler….
Som ingen hører….

Er alt i mitt hode? 

I dag kjenner eg at det er slitsomt....
Det er slitsomt å gripe dagen, å smile, å gjøre noe i det heletatt…
Det er rett og slett slitsomt å være meg.

Eg mister motet…

Spørsmålene svirrer… 
Hvorfor meg?
Hvorfor mitt liv?
Hva galt har eg gjort?
Hvorfor prøver du?
Hva skjer med studiene, er det reelt at du klarer dette?
Hva i all verden skulle du dra så langt vekk fra de som støtter deg i tykt og tynt etter?

Svarene er løsningen!!

Hvorfor meg? 
- Hvem vet! Kanskje fordi eg kan klare det, kanskje fordi eg har en genfeil som gjør at mitt    immunforsvar tar litt av (så enkelt, så vanskelig).

Hvorfor mitt liv`?
- Der vil eg si fordi eg trengte en kraftig oppvekker. Eg trengte å endre på div ting og det har eg gjort.
Eg har det jo bedre i dag enn eg har hatt på mange år.

Hva galt har eg gjort?
- Hva galt har du ikke gjort? :P
Hvem sier at du må ha gjort noe galt for at nettopp din verden har blitt sånn. 
Må du ha gjort noe galt for å få en sjukdom?
Har du gjort noe galt når du har influensa?
I grunn et tåpelig spørsmål!!

Hvorfor prøver du?
- Fordi eg kan ikke stoppe opp.
Det er for faen mitt liv!!
Ingen andre kan styre det, eg kan stikke så mange kjepper i hjula til denna sjuka som det går ann.
Du skal være sikker på at her er det motstand!!!


Hva skjer med studiene, er det reelt at eg klarer dette?
- Per i  dag er det reelt ja! Ingenting tilsier at ikke eg skal kunne dette!!
Studiene går sin gang og eg får bare prøve å henge med så godt det lar seg gjøre.
Vi har alle hindringer på vår vei, noen av mine er kanskje litt høyere enn de ville vært ellers…
TA BEDRE SATS!!! ;)

Hva skulle du dra så langt vekk fra de som støtter deg i tykt og tynt etter?
- Har det falt deg inn, Torunn, at du kanskje trengte det?
Du ville ta en utdanning, du ville fremover i livet, du fikk denna sjuka og du hadde mange til å støtte deg på.
Kanskje du trengte å vite at du kunne klare en hverdag aleine med alt det innebærer.
Uansett hvor skummelt og lite moro det er å være vekke fra mannen din, så kan du være det.
Du klarer det du vil!!
Det er jo desto kjekkere å møtes når det har gått så lang tid mellom hver gang dere sees, kjærligheten blomstrer som aldri før! ;) 

Eg satser på at fighteren i meg er tilbake igjen i mårra!!
Min verden er for mørk og skummel til at lyset ikke skal slippe inn…

Eg har nå bestemt meg for en tatovering etter åhhhh så lang tid!
Den skal symbolisere alt det eg sier her nå!
Den skal symbolisere den kampen, tankene, følelsene, innstillingen og motet som kreves, men mest av alt skal den symbolisere at EG gir fingeren til denna sjuka!!!
Kanskje eg kan slippe unna noen flere av disse dagene!
Min kamp er kanskje slitsom, men noe av det verste er når en har en «dårlig» dag….ingenting tapper deg mer for energi!!

Sier god natt til verden og regner med at den er lysere i morgen! ;)
Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!!

Min kamp..!?!

Hver dag er en kamp.
Eg kjemper min egen stille kamp.
Eg legger meg hver kveld med et håp og et ønske om at ingenting skal endre seg over natta, eg har et håp om at morgendagen skal være minst like god som dagen i dag.
Eg kan skrive samme setninga på en anna måte: eg legger meg hver kveld og er vanvittig redd for hva morgendagen skal bringe.
Det er kanskje en type angst en har med en så lunefull sykdom, så da er det kanskje enda viktigere å klare å vinkle det negative til positivitet eller hvertfall til håp/ønsker.
For det er ikke til å komme unna, eg er redd!!
Redd for:
- hva som skjer i min fremtid.
- for å være aleine.
- for å ikke kunne fullføre det eg har begynt på.
- for denna sjuka.
- for å miste meg sjøl i denna kampen. ++++++

Men skal en ha fokus på det da? 
Blir mitt liv bedre av å kjenne på dette?
Blir det bedre av å vinkle til det negative??
Både ja og nei, for ja det er bra å kjenne på dette, men til en viss grad!
Å kverne på dette dag ut og dag inn kan neppe være bra!!

Denne uka har eg vært litt uheldig.
Skada leggen min på trening.
Fikk beskjed om å ta det med ro, stelle pent med kroppen, roe ned i en uke, ikke tren, ikke tren beina.
Hva ville de at eg skulle gjøre??
Eg hadde blitt gal og eg hadde fått fatiugen tilbake viss eg hadde satt meg ned.
Ja, klart skal eg ta det med ro, men eg skal ta det med ro ut i fra mine forutsetninger for hva rolig er.
I min verden så vil eg si at eg steller pent med kroppen, alt i min hverdag dreier seg jo om nettopp det. 
Spise riktig, få i deg vitaminene du trenger, være i bevegelse.
Hele min hverdag dreier seg om å stelle fint med kroppen, det har kanskje ikke gjort det hele veien, men det er ALT (nesten hvertfall) det går i nå!!

Det viktigeste for meg er å kunne håndtere hodet mitt, å takle nettopp det uvisse og faktisk tørre å legge meg.
Hver kveld, hver dag, hver natt, hver morning….
Det går ikke ann å stoppe tankene dessverre…de er der uansett om en vil eller ikke!
Eg har et avslappa forhold til meg, min kropp, min sykdom og mitt liv, men det vil ikke dermed si at eg ikke har mine utfordringer i forhold til det.
Spesielt nå når eg er «aleine» i Stavanger…
Det har krevd så vanvittig mye å være her, å begynt på ny atter en gang, slippe ukjente innpå meg igjen, å kjenne på den følelsen av å være aleine med alt som innebærer å være meg…!!

Eg vet det er mange som tror at treningen eg gjør er for å gå ned i vekt, for å bli slankere osv osv.
Eg trener fordi det er livsnødvendig for meg og fordi eg syns det er vanvittig kjekt!!!
Eg har satt meg som mål å få fettprosenten ned i år, men det er fordi det gjør det lettere for meg i det meste, eg trenger ikke bli spes mindre av den grunn, men eg vil da bygge muskler for å ha et bedre utgangspunkt viss signalene fra en muskel til sentralnervesystemet skal bli svakere pga en skade på nervene, så har eg i hvertfall et bedre utgangspunkt når hele muskelen har skikkelig kontakt med nervene som sender signalene.

Eg kjente med skrekk og gru på den angsten som tok meg når eg hørte den revnende lyden i foten.
Eg tenkte med en gang på at NÅ hovner det opp, NÅ mobiliseres immunforsvaret mitt også tar det helt av, NÅ kommer det sikkert et schub som følge av dette.
Så var beskjeden å ikke trene noe særlig før dette var i orden, igjen SKREKK OG GRU!!
Skal eg ikke ha en fungerende hverdag pga en liten muskel i leggen?? :O :O 
Skal denne lille skaden stoppe hele meg??
Eg gikk rett i kjelleren!
Men når alt kom litt på avstand, eg fikk summa meg litt og Leta skjønne fikk meg med på trening (ja, faktisk!!) så kom ting seg litt likevel.
Eg sendte mail til pt`n her med hva legen hadde sagt osv, og fikk verdens beste beskjed om at eg skulle berre følge programma som eg hadde fått fra han.
Prøve beinøvelsene, gikk det ikke så skulle eg droppe de. 
Gikk det bra så skulle eg bare fortsette, men ikke med samme belastning som før.
Eg trur nesten ikke eg har vært så glad i hele mitt liv…hehe… ;)

Eg har nå bestemt meg for å tattovere meg!!
Så i fast Torunn modus skulle det jo helst ha skjedd ei uke før eg bestemte meg, men prøver å styre meg litt! Hehe ;) 
Ei herlig jente fra Belgia som har tegna, og eg er så heldig å få lov å bruke tegningen hennes!!
Gleder meg så sjukt til å se resultatet.
Kan nesten ikke vente…hehe ;) 

<3 bobla mi <3

I dag er det 1. februar, det er snart en mnd siden eg såg mannen min sist.
Kjenner at dette er litt lenge.
Savner han vanvittig masse og de to store koseguttene våre!!
Skulle gitt mye for å få superhappy kos fra to glade gutter, og eg skulle gitt mye for å få en skikkelig lang og herlig klem fra mannen min.
Bare bli holdt rundt leenge!!
Det er i hvertfall enda 14 dager til vi kan sees igjen, og eg håper de går fort!!! 
I mellomtiden skal vi ha fremlegg av gruppeoppgave også er det hjemmeeksamen i somatisk helse!! 
Skumle saker begge to, men lyspunktet er jo at mannen kommer samme dag som eksamen leveres!!
HURRA!!!