pain is inevitable, suffering is optional!!

I dag har eg bare lyst å legge meg ned og gi meg.
Det er ingen fighter igjen i meg i dag…

Den evige kampen som aldri leder noen vei…
Som ingen ser eller føler….
Som ingen hører….

Er alt i mitt hode? 

I dag kjenner eg at det er slitsomt....
Det er slitsomt å gripe dagen, å smile, å gjøre noe i det heletatt…
Det er rett og slett slitsomt å være meg.

Eg mister motet…

Spørsmålene svirrer… 
Hvorfor meg?
Hvorfor mitt liv?
Hva galt har eg gjort?
Hvorfor prøver du?
Hva skjer med studiene, er det reelt at du klarer dette?
Hva i all verden skulle du dra så langt vekk fra de som støtter deg i tykt og tynt etter?

Svarene er løsningen!!

Hvorfor meg? 
- Hvem vet! Kanskje fordi eg kan klare det, kanskje fordi eg har en genfeil som gjør at mitt    immunforsvar tar litt av (så enkelt, så vanskelig).

Hvorfor mitt liv`?
- Der vil eg si fordi eg trengte en kraftig oppvekker. Eg trengte å endre på div ting og det har eg gjort.
Eg har det jo bedre i dag enn eg har hatt på mange år.

Hva galt har eg gjort?
- Hva galt har du ikke gjort? :P
Hvem sier at du må ha gjort noe galt for at nettopp din verden har blitt sånn. 
Må du ha gjort noe galt for å få en sjukdom?
Har du gjort noe galt når du har influensa?
I grunn et tåpelig spørsmål!!

Hvorfor prøver du?
- Fordi eg kan ikke stoppe opp.
Det er for faen mitt liv!!
Ingen andre kan styre det, eg kan stikke så mange kjepper i hjula til denna sjuka som det går ann.
Du skal være sikker på at her er det motstand!!!


Hva skjer med studiene, er det reelt at eg klarer dette?
- Per i  dag er det reelt ja! Ingenting tilsier at ikke eg skal kunne dette!!
Studiene går sin gang og eg får bare prøve å henge med så godt det lar seg gjøre.
Vi har alle hindringer på vår vei, noen av mine er kanskje litt høyere enn de ville vært ellers…
TA BEDRE SATS!!! ;)

Hva skulle du dra så langt vekk fra de som støtter deg i tykt og tynt etter?
- Har det falt deg inn, Torunn, at du kanskje trengte det?
Du ville ta en utdanning, du ville fremover i livet, du fikk denna sjuka og du hadde mange til å støtte deg på.
Kanskje du trengte å vite at du kunne klare en hverdag aleine med alt det innebærer.
Uansett hvor skummelt og lite moro det er å være vekke fra mannen din, så kan du være det.
Du klarer det du vil!!
Det er jo desto kjekkere å møtes når det har gått så lang tid mellom hver gang dere sees, kjærligheten blomstrer som aldri før! ;) 

Eg satser på at fighteren i meg er tilbake igjen i mårra!!
Min verden er for mørk og skummel til at lyset ikke skal slippe inn…

Eg har nå bestemt meg for en tatovering etter åhhhh så lang tid!
Den skal symbolisere alt det eg sier her nå!
Den skal symbolisere den kampen, tankene, følelsene, innstillingen og motet som kreves, men mest av alt skal den symbolisere at EG gir fingeren til denna sjuka!!!
Kanskje eg kan slippe unna noen flere av disse dagene!
Min kamp er kanskje slitsom, men noe av det verste er når en har en «dårlig» dag….ingenting tapper deg mer for energi!!

Sier god natt til verden og regner med at den er lysere i morgen! ;)
Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!!