Hverdag....

Jeg har hatt en litt dårlig periode med en del trøtthet (fatigue), men jeg har valgt å ikke stoppe opp pga dette.
Jeg ønsker å ha en fungerende hverdag, og har prøvd i noen år nå å finne ut hva som funker for meg.
Det har jeg fått til, for nå i alle fall!
Det er utrolig viktig for meg å kunne trene ca på daglig basis og da for det meste styrke.
Jeg har enda ikke møtt på noe som hjelper meg mer mtp min MS enn trening.
Mange mener nok at jeg tar litt av med treningen min, for jeg får til stadighet kommentarer på hvor aktiv jeg er, på at jeg er høyt og lavt til enhver tid.
Noe av det jeg får beskjed om er at jeg må lære meg å ta det med ro, jeg må restituere meg, jeg må slappe av jeg må jeg må……

Det stemmer jeg er aktiv og det er nettopp det jeg MÅ være.

Det er sider av meg du ikke får se, det er ikke fordi de ikke egner seg på sosiale medier, men hvilken interesse har nettopp du av min fatigue, synsforstyrrelser, balanseproblematikk osv osv..?

Når det da oppstår en dårlig dag, som folk får med seg, så kommer alle de forferdelig velmenende rådene om hva jeg skal gjøre i forhold til meg selv, min kropp og min MS.

Så til dere som kommer med de velmenende rådene om å ta det mer med ro og huske på restitusjon osv… 

Har dere tenkt tanken på at dette er min eneste måte å håndtere min hverdag på??

Har det falt deg inn at for å overvinne min fatigue så må jeg være i aktivitet, for i det sekundet jeg stopper opp så er jeg et stk slapp sammenkrølla ting på sofaen min….

Har det falt deg inn at bak min aktive hverdag ligger det vanvittig mange kamper jeg har hatt med meg selv for å klare å komme meg ut av huset, for å klare å gå på trening og da ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må for å kunne være aktiv i min hverdag!?!

Det stemmer jeg er aktiv og det er nettopp det jeg MÅ være.
Det er sider av meg du ikke får se, det er ikke fordi de ikke egner seg på sosiale medier, men hvilken interesse har nettopp du av min fatigue, synsforstyrrelser, balanseproblematikk osv osv..?
Når det da oppstår en dårlig dag, som folk får med seg, så kommer alle de forferdelig velmenende rådene om hva jeg skal gjøre i forhold til meg selv, min kropp og min MS.
Så til dere som kommer med de velmenende rådene om å ta det mer med ro og huske på restitusjon osv…
Har dere tenkt tanken på at dette er min eneste måte å håndtere min hverdag på??
Har det falt deg inn at for å overvinne min fatigue så må jeg være i aktivitet, for i det sekundet jeg stopper opp så er jeg et stk slapp sammenkrølla ting på sofaen min….

Har det falt deg inn at bak min aktive hverdag ligger det vanvittig mange kamper jeg har hatt med meg selv for å klare å komme meg ut av huset, for å klare å gå på trening og da ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må for å kunne være aktiv i min hverdag!?!

Ja, jeg har MS.
En kronisk sykdom med betennelser i sentralnervesystemet og alle de utfallene som da følger med den.
Denne sykdommen er meget utfordrende, den er jævlig, den er krevende og ikke minst utmattende!
Jeg har brukt lang tid på å finne en måte å fungere i min hverdag.
Men nå har jeg endelig klart det, og det er nettopp trening som er min reddenede engel!!

Det er mye jeg glatt nedprioriterer, sikkert en del «rare» valg for hvermannsen, men det er dette som funker for meg.
Det er tross alt min hverdag jeg skal fungere i, ikke din eller naboen din som har MS eller hva unnskyldningen din for å ha en mening om meg og mitt sentralnervesystem måtte være.

Men tenk deg to ganger om før du neste gang uttaler deg om noen andre sin hverdag og hva de velger å fylle dagene med.
Du har ingenting med det å gjøre, og skulle du klare å møte på en sartere sjel enn meg så kan du faktisk gjøre ganske stor skade pga en liten bemerkning.

Det er jo ikke til å skyve under en stol at det å ha en kronisk sykdom går på helsa løs, både mentalt og fysisk.
Det er så utmattende å prøve å finne en vei, finne en måte som gjør at en kan klare den beintøffe hverdagen det her er snakk om.
Det er vanvittig slitsomt å ikke vite hva som skjer i mårra…våkner jeg uten synet mitt? Har jeg førlighet i begge beina? Kan jeg gå om 1 mnd? Hvilke bivirkninger av medisinene mine er det som kommer i mårra? Har jeg skule? Har jeg jobb? Klarer jeg å gjennomføre studiet? Hvordan blir framtida når alt er så usikkert? Familie, jobb, fritid, venner er det håp?

you can never take my smile away

Kanskje er det nettopp det at en ikke alltid kan se at noen har en sykdom, som «rettferdiggjør» de ååhh så velmenende rådene.
Men hva er det som får deg til å tro at du vet bedre enn meg hva som er bra for meg??
Hvorfor trenger nettopp du å ha en mening om noen andre sin måte å håndtere hverdagen på?

Når nå dette er ute av systemet så må jeg si at jeg har fått komt meg skikkelig i gang med trening igjen!
Det finnes nesten ikke noe bedre!!
Jeg har fått en fantastisk ny pt, nytt program og tilslutt nye utfordringer!!
Det må en jo bare like. J
Energinivået øker og formen kjennes generelt sett bra, og det er det ingenting som kan slå.
For en herlig følelse!!!