Nytt år, nye utfordringer del 1

Nå er det et nytt år med sine nye utfordringer!
Starten på 2016 har vært litt utfordrende med bivirkning av medisiner, dødsfall blant venner og begynnelse på bacheloren vår.

Jeg begynte på ny medisin rett før jul.
Det gikk overraskende bra med bare noen små kvalmebyger innimellom, men det kan en klare.
De store problemene begynte når jeg skulle gå opp til full dose på medisinen, da tok hjertet mitt helt av!
Det ble utallige turer til legen, jeg ble møtt på en måte som gjorde at jeg ikke følte meg ivaretatt av helsevesenet.
Jeg gikk til legen etter at min hvilepuls skaut i været, jeg har ganske lav hvilepuls i utgangspunktet noe som er resultat av mye trening, men jeg blir møtt med at det er innenfor "normalen" så legen er ikke bekymret.
Det er greit at det er innenfor normalen, men det er fremdeles ikke min normal.
Så etter utallige turer til legen og telefoner til legevakt blir jeg endelig henvist til kardiolog.
Jeg skal ta 24 timers EKG, denne ble utsatt mange ganger pga sykdom o.l på kontoret til kardiologen.
Men til slutt klaffer det, jeg har nå gått over 1 1/2 mnd med disse uregelmessighetene.
EKG`n min viser 19.000 ekstra slag i døgnet!!!
Kardiologen sier at normalt er ca 200 ekstraslag på et døgn...
Det har vært helt enormt slitsomt å gå sånn, med så store bivirknigner og ikke føle at en blir ivaretatt eller trodd fordi det ikke er en vanlig bivirkning av akkurat denne medisinen.
Det skal ikke være nødvendig å måtte fighte for sånne ting, en skal bli tatt seriøst når en melder fra om bivirkninger og når noe er utenfor DIN normal, ikke alle andre sin!!!!

Jeg kuttet ut medisinen og hjerterytmen stabiliserer seg nesten umiddelbart iløpet av det neste døgnet.
Noe har hengt litt igjen, men nå begynner ting å bli normalt for meg igjen!!
Grunnen til at medisinen ikke ble kuttet tidligere er jo fordi at de måtte finne ut hva som gjorde denne endringen, og det kunne jo vært noe annet, men fremdeles burde jeg blitt tatt seriøst!

Jeg har heldigvis kunne trent gjennom dette hjertestyret.
Jeg tørr faktisk ikke helt å tenke på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde kunnet gjøre det!
For som eg mistenkte, viste EKG`n min at jeg ikke hadde ekstraslagene når jeg var i fysisk aktivitet.

Så mitt år har begynt med så mange legebesøk som jeg aldri har hatt før på så kort tid.

Når det værste har lagt seg, så kommer beskjeden om at en god kompis har gått bort.
Det river i hjertet mitt og lufta går ut av meg....
Det finnes ikke mange jeg åpner meg for, men du var en av de.
Jeg kunne hyle ut min frustrasjon, mine gleder og mine merkelige nykker og jeg ble aldri møtt med noe anna enn forståelse, gode ord og litt corny humor tilbake.
Og jeg håper jo og tror at dette var gjensidig!!!
Jeg tar meg selv i å ville sende deg en melding eller en snap når noe oppstår som bare du og jeg forstår morsomheten av, men det ville ikke komt noe svar....
Vi hadde et felles ståsted, vi har møtt mye motbakker gjennom livet...
Det var så godt å ha noen som forstod, det var så godt å ha noen som kunne lene seg på meg...
Selv om vi sjelden møttes, så var vi alltid der for hverandre!
Du e savna av så mange, savnet kommer til å være der bestandig og det gjør så vondt!
Jeg håper du har det bedre der du er nå, at du er gjenforent med alle dine som du savna så sårt.
Jeg håper du ser ned på oss og flirer med oss når vi står i en corny situasjon, jeg håper du gråter med oss av glede og i sorg, og jeg håper du er der sammen med oss og gir oss støtte når vi trenger det.
<3 Hvil i fred, kjære Ruben <3