tirsdag 7. januar 2014

Eg vil, derfor kan eg!! ;)



Da har hverdagen så smått begynt igjen med skole i Sandnes og hybellivet i Stavanger.
Har hatt noen herlige uker hjemme, og kan ikke si at det var veldig fristende å dra hjemmefra atter en gang.
Skulle tro at en ble vant med å dra hver sin vei, men nei det vil eg ikke si!!
Syns nesten det bare blir verre fra gang til gang...
Men nok om det, i disse ukene mens eg har vært heime så har eg kosa meg noe helt aldeles mye.
Den første uka var eg tilbake på "gamle" jobben litt, det var jo kjempe kjekt å treffe igjen alle de kjekke menneskene som eg er så heldig å jobbe med! ;)
På julaften var eg og mannen aleine for første gang.
Det er en av de koseligaste julaftenane eg har vært med på.
Bare oss to uten noe stress med meatlaging eller noe, helt supert!! :D
Vi var til og med på joggetur på julaften!!
Det er i hvertfall en første for min del, og nok ganske sikkert siste.
Skal vel noe til at vi ikke har snø og glatt på disse tider flere år på rad, men vi får vel se!

På 1.juledag dro vi litt lenger oppi fylket til tanta og besteforeldera, burde kanskje stå tantene siden tante Bjørg var hjemme også.
Det var veldig koselig og som seg hør og bør ble det litt rørleggerjobb for fettern og onkelen med hodelykter og det hele!
Samt dusjing av fetteren i ekkelt illeluktende vann, compliments of his mother! ;)
Var det ribbefettet eller var det ribbefettet??? 





Vi hadde fokus på å være sammen og kose oss med akkurat det vi trives best med å gjøre i den perioden eg nå var heime.
Vi har jo vært veldig glad i å gå på Vealøs i Skien, men at vi skulle være der 29 Desember hadde eg aldri drømt om en gang.
Seint på kvelden, svart som bare det rundt oss.
Men det var utrolig fint å gå der, hadde trodd det skulle være dritskummelt siden eg ikke er spesielt glad i mørket...hehe...men det gikk så fint så!
Kanskje eg har begynt å bli voksen? :O 



Grenland er vakkert uansett om det er dagslys eller svartaste natta!
Det er det ingen tvil om. ;)

Vi er og så heldig å få være med på så vanvittig mye morro trening på MyLife senteret i Skien, både med pt, timer og egentrening!
Når en kommer hjem på juleferie og det blir annonsert på høytaleren at det er besøk fra vestlandet der, da er det morro!! Etterfulgt av en gøy og hard time med den herligeste senterlederen! :)
Vi var jo så heldig at vi ikke hadde klart å bruke opp pt-timene våre enda, så vi fikk tatt to herlige timer med Gunn!
Siste timen dro vi til med boksing som gjorde både meg og mannen vanvittig støle i mange dager etterpå.
Alt var vondt da, men ååhh så godt det er å kjenne at kroppen virker!
Det syns i hvertfall eg, men det kan jo gjerne ha noe med min diagnose å gjøre!



Det er noe av det herligeste her i verden å kjenne det at kroppen virker.
Det er litt skummelt å ta denne utdanningen som eg nå går, for det er så fokus på en masse saker som kan skje med meg også.
Noen dager er tøffere enn andre, der en må være den som skal sitte å høre på hva som skjer med mennesker som får en diagnose.
Hva diagnosen gjør med de, hva som følger med den osv osv...
DA er det så utrolig bra å ha trening å gå til, få endorfinene til å løpe litt løpsk og skape en god atmosfære inni hodet til Torunn igjen!
For det er ikke alltid like kjekt, det er ikke alltid like greit.
Så til de som til stadighet sier eg er flink, ja i deres øyne er eg kanskje det, men for meg er det et reint overlevelsesinnstinkt.
For meg er det blodig alvor og avgjørende for min fremtid!!
Så målet mitt for 2014 eller for fremtiden alt etter som er å senke fettprosenten min enda mer.
Når eg begynte å trene for 4 år siden, da var det for å endre livsstil, var fettprosenten min på 52.5 %....!!!!!!
OMG sier eg bare!!
Målet er å få den ned på 20-tallet en plass så får vi se hvor langt vi kommer! ;) 





Dette er det eneste målet eg har.
Eg har tilgjengjeld en hel del håp og ønsker for det nye året.
Eg håper at det blir et godt år for alle som er i mitt liv på en eller annen måte.
Eg håper det blir et godt sjukdomsår.
Eg ønsker å ha det bra, å klare de utfordringene som kommer med å gå på skole, jobbe osv.
Eg håper eg får se mannen min en hel del mer enn eg fikk siste halvåret av 2013.
Men mest av alt så håper eg at alle i flokken min har god helse både fysisk og psykisk, har det de kan ønske seg livet og vet å sette pris på det, og at alle har det bra på generellen!!!
For eg er glad i dere alle som en, dere er uvurderlige og eg trenger dere!!

Min kamp startet for mange år siden, men se hvor langt eg har komt til nå.
Eg gjør en masse som eg aldri hadde trudd at eg skulle komme til å gjøre eller få oppleve.
Eg kan og eg vil, på de to tinga skal eg komme langt!! ;)

<3 ET GODT 2014 ØNSKES DEG OG DINE!! <3



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar